Gamer

Tomas Mørkrid hadde med seg sitt nye konsept, lykke, der man spiller en rolle fra sen ungdomstid til den ene av dem dør. Med predefinerte roller og ingen spilleder satte vi i gang med å spille oss gjennom det som skulle bli en sterk historie om vennskap, kjærlighet, liv og død.

Hver omgang kastet den som styrte runden to d6, og antallet øyne bestemte hvor mange år eldre man ble. Så kunne man sette enten en stor scene, eller mange små. Fra tjue-årige fotballspillere og kompiser, til middelaldrende menn som fikk barn, til dødsleie til en av oss, spilte vi de store linjene, og noen av de små, som bygde opp våre liv.

Den siste scenen utspilte seg når en av oss kastet terningene så vi ble mer enn 60 år gamle. Martin valgte selv å være den som døde, og en var stund ved hans rolles dødsleie føltes både virkelig og sorgfylt.

Alt i alt var lykke et morsomt og interessant bekjentskap, og et jeg nok ikke sier nei til å stifte igjen ved en senere anledning.